Ukens grammatiske finurlighet

Språket er kontinuerlig i endring. Vi kårer årets nye ord, ungdommene adopterer engelske uttrykk og vi voksne bruker noen måneder på demonstrativ uvitenhet før vi tar dem inn i ordforrådet vårt med ironisk distanse og cowboyhatt-emoji. Slay! 🤠

Når noe flytter inn, er det noe som flytter ut: Hunkjønnsorda har begynt å glippe. Det har faktisk gått så langt at hunkjønn er blitt valgfritt i bokmål. Du kan skrive solen og boken, uten at du får rød strek i margen.

Et problem? Kanskje. Som en siddis og språkentusiast kjenner jeg på at sosiolingvistisk nysgjerrighet møter smålig panikk.

Det som lenge har vært et bergensk fenomen (“jenten”), sprer seg rundt om i landet som en illsint brann. Til og med de hunkjønnselskende trønderne faser ut former de før var kjent for å tviholde på. Språkforskere ved NTNU og UiT har kartlagt at det særlig er de yngre som gjør dette, selv om endringa finnes på tvers av aldersgrupper.

Den mulige forklaringa? “Penere” talemåter har høyere status.
Akkurat da vi trodde vi levde i en lysende framtid Ivar Aasen hadde vært stolt av, viser det seg at vi sklir tilbake mot Den Dannede Dagligtale og det pene riksmålet. At hunkjønnsord er valgfritt å bruke, er altså et symptom på noe større, nemlig dialektutjevning.

Så denne uka slår vi et slag for hunkjønnsorda. Hvis du vil være med, finnes det et lite triks fra norsklæreren: Bruk din egen dialekt som rettesnor. Er det naturlig med a/å-endelse i bestemt form entall? “Flaskå”? “Pipå”? Da er det sannsynligvis et hunkjønnsord, og du kan skrive flaska eller pipa.

No cap! 🤠