Ukens grammatiske finurlighet

Vi vet jo alle at “God helg!” og “God helg.” er to vidt ulike meldinger. Den første er hyggelig og varm, mens den andre har et kaldt passivt-aggressivt gufs over seg som egentlig hører best hjemme i en klagemail til et flyselskap. 

Selv om dette er et velkjent fenomen i dag, er det grunn til å tro at det er ganske nytt. Vi snakker etter 2008 og iPhonen som kom med emojier-nytt. 

Emojiene har på mange måter vært med på å varme opp skriftspråket vårt.

"Hei." er avvisende.

"Hei!" er imøtekommende, men "Hei 😊" er jo ekstra imøtekommende.

Også har vi jo klassikeren "Hei :-)" som er skrevet av oss som husker MSN.

Det sure punktumet er kartlagt av språkforskere i studien “Is the period really pissed?” (hehe) som fant ut at den negative effekten ved bruk av punktum i meldinger avtar når setningen blir lengre. Er setningen over 6-8 ord? Da er det trygt å sette punktum, uten å bli oppfattet som en surmuler. Eller sagt på en annen måte: jo kortere meldingen er, desto surere er punktumet.

Det som før var et tegn som primært avsluttet helsetninger, har nå fått stor emosjonell slagkraft. Og det er jo nettopp det som er så fascinerende! Tegnsettingen vår er først og fremst til for å strukturere skriftspråket vårt. Nå har den fått et helt nytt lag med mening, kollektivt og uplanlagt gjennom millioner av hverdagsmeldinger mellom venner, kollegaer og frustrerte kunder av flyselskaper. 

Noen som er veldig opptatt av å bruke fagbegreper vil kanskje kalle det for den semantisk-pragmatologiske transmutasjonen av interpunktorisk signifikansepotensialitet under postdigitale vilkår betinget av smarttelefonisk diskursmodalitet og emojiografisk paralingvistikk. Vi andre kan kalle det for det sure punktumet. 

Så, hva syns du? Er “the period really pissed”?