Illustratør Tim Levang: «I make comics, illustrations and stuff…»

Tim Levang

Illustratør Tim Levang: «I make comics, illustrations and stuff…»

Illustratør Tim Levang: «I make comics, illustrations and stuff…» 2848 2035 Zoaring

«Jeg var i militæret, i garden. Jeg skulle egentlig ha vakt, men fikk fritak av befalet. De betalte meg 500 kroner for å lage noen ganske… eksplisitte… karikaturer av tre offiserer. Det var vel en av de første betalte jobbene mine.»

De finnes i klasserom over det ganske land. I noen tilfeller er de flere per klasse. De etterlater seg utallige gode og mindre gode Donald-etterligninger, arméer av strekmenn, fantastiske fabeldyr, forplantningsorganer i alle tenkelige — og utenkelige — varianter, eller forseggjorte og skyggelagte ansikter med pinlig enkle hender; det er så vanskelig og kjedelig å tegne hender!

I starten er de mange. Etter hvert legger flere og flere blokk og blyant fra seg. Det er liksom konsensus om at tegning er en barneaktivitet. Noe som i de voksnes verden blir fremmedgjort med en nedlatende modenhet i stemmen, men som merkelig nok også har evnen til å skape en reell fascinasjon, såfremt tegneren er dyktig nok. Tegning er noe så oppsiktsvekkende som både ordinært og eksotisk. Tim Levang har alltid vært et tegnende menneske. Eller, nesten alltid. Men det kommer jeg tilbake til.

Tim Levang sitting at a table

Selv om mange barn tegner, var ikke alle like systematiske i sin tilnærming som Tim.

«I de første Donald-bladene jeg leste, et godt stykke ut på 90-tallet, så stod det hvem som laget tekst og tegning. Jeg begynte å merke meg de ulike stilene. Don Rosa hadde for eksempel en utrolig teknisk presisjon. Mye rette linjer. Jeg «nerda» mye på disse tingene. Jeg fant ut at han var ingeniørutdannet og tegna med veldig teknisk utstyr, penner og linjaler. De ulike stilene hadde så sjukt mye å si for hvordan du leste serien.»

Det tar ikke lang tid å forstå at Tim er en mann med en utflytende og særdeles aktiv fantasi. Fra tid til annen faller han ut av samtaler, i mikrosekunder av gangen, og du begriper at han er i starten av en tankerekke som fører ham til et helt annet sted. Og dersom du tenker at «det var en ganske uforskammet antagelse», blir du helt forbanna skråsikker etter å ha lest noen av tegneseriestripene hans, for eksempel i føljetongen «Damn Days».

Tidlig i tenårene ble han, som så mange andre, opptatt av tegneserier som Pondus, Rocky og M. Skisseblokken var alltid med. Små og store situasjoner som fant sted i klasserommet ble flytta til en egen verden på papiret. Han blåste opp nyansene i situasjonene som utspilte seg i klasserommets tette, intense, pinlige og altoppslukende kammerspill. Et blikk og en en egenskap som, også i dag, beskriver tegneseriestripene hans.

Tim har det med å bli fullstendig oppslukt når han først finner en ny interesse. Det gikk ut over tegningen. Brått la han pennen fra seg. Som en puritansk slektning kanskje ville ha forkynt det: «Det der rullebrettet tok ham til slutt.» Som om tegning i utgangspunktet er den sikreste billetten til bekymringsløse dager og et luksuriøst slaraffenliv. Han sluttet i alle fall å tegne, og brukte all ledig tid på skating. Sånn forble det i mange år.

Førstegangstjenesten ble på mange måter redningen når det gjaldt Tims videre liv og karriere som illustratør. Etter mange års opphold, var tegneblokken igjen en fast og god venn i ledige stunder. Og ledige stunder er det mange av i førstegangstjenesten. Men denne gangen hadde han begynt å undersøke andre typer tegneserier og tegneserieskapere. Ting som ikke var like lett tilgjengelig og «koselig». Den subkulturelle, mørkere delen av tegneserieverden. Robert Crumb — selve gudfaren av undergrunnstegneserier — ble en stor inspirasjon. Tim trålte Oslos bokhandlere og tegneserieutsalg etter navn som Peter Bagge, Johnny Ryan og nevnte Crumb.

«Jeg var utrolig sulten på å få med meg de tingene der. Mye av humoren er bekmørk, noe er veldig politisk ukorrekt, men det er en utrolig interessant balanse der. Jeg følte meg veldig inspirert.»

Tims konstante trang til å tegne ble altså lagt merke til av medsoldater og offiserer. Som førte til at han slapp unna deler av tjenesten for å tegne freidige karikaturer av befalet. Som jo — i militær kontekst — er en form for luksuriøst slaraffenliv?

Etter førstegangstjenesten studerte han visuell kommunikasjon på det som i dag heter Høgskolen i Sørøst-Norge. Han hadde også et år i London, på Central Saint Martins, der han fordypet seg i grafisk design og illustrasjon. Fantasi og kreativitet ble satt i system; del av en mer helhetlig tankegang og forståelse.

Tim Levang er en arbeidsom type. Han liker å ha mange jern i ilden. En ikke navngitt kilde observerte Tim da han ventet på bussen, stående inntil busskuret med skissebok og penn i hånden, fullstendig oppslukt mens han streket ut en artig situasjon, eller muligens en snål karakter på den andre siden av gaten. Tims evne til å være så produktiv og åpen er muligens også en av grunnene til at han kom på radaren til flere som var på jakt etter en annerledes måte å spre budskapet sitt på.

«Sånn kort fortalt så postet jeg ting på nett. Jeg laget striper, blader og fanzines, som jeg også solgte fysisk på Tou Scene og på ulike markeder rundt forbi. Det har bygget seg opp. Blitt mer og mer tegning.»

Etter at han var ferdig med studiene, har eksterne illustrasjonsoppdrag tatt opp mer og mer av arbeidsuken. En av de tidlige jobbene gikk ut på å lage flere tegneseriestriper — såkalte en-sidere — for Noregs Mållag. En jobb han putter i kategorien «artige bestillingsverk». Det var annerledes å tegne på kommando. Men det ga mersmak. Ved en tilfeldighet havnet Tims visittkort på Zoarings møtebord. Simen (Zoarings mr. boss man) hadde sett noen av arbeidene han hadde laget tidligere, og flere av de ansatte var giret på å teste ut om det kunne fungere. Og det gjorde det virkelig. Tims friske og utradisjonelle blanding av naivitet og sting, sammen med observasjonsevnen og nesen for artige og beskrivende situasjoner, har vært en verdifull tilvekst til laget med illustratører her på huset.

«Det har vært interessant å jobbe med korte tidsfrister og få den direkte tilbakemeldingene fra kundene. Det er jo i veldig stor grad problemløsning det er snakk om. Et samarbeid. Det er kult å jobbe sammen med tekstforfatteren for å finne ut av det. Jeg får et kick av den måten å jobbe på.»

Tim Levang at Zoaring

Tim begynte å jobbe med Zoaring i 2016, og har siden den gang arbeidet med kunder som SSB, Posten og Bring, Samsung, Danske Bank, KPMG og Fretex. Det er stas å ha Tim Levang med på laget, og vi ser frem til mange flere prosjekter sammen.